Uro

Jeg hater a tape, og det virker som om jeg er i en serie av nederlag. Maleriet til Dorian Gray la aldri i hvelvet til biblioteket. Vi har for yeblikket null ide pa hvor den er, og den eneste personen som kan spore det opp blir sannsynligvis holdet som gissel pa en lagringsplass med alle slags forbannede gjenstander. Kuken til Balthazar er fortsatt forbannet, og det er ingen enkel mate a fjerne den pa. Jeg har allerede gjort det verre en gang. Jeg haper den ikke faller av denne gangen. Jeg var helt i mot a gifte meg med Reyson da han vaknet og kunngjorde at jeg ville bli hans nye kone, men besluttsomheten min svekkes... Jeg begynner a bry meg om den j vla guden. De eneste som vet hvor maleriet til Dorian er, er Dorian og demonmesteren til Bram. Selv om vi finner Dorian, sa kan vi ikke drepe ham uten maleriet hans. Jeg vet bedre enn noen at nar en heks virkelig ikke vil at du skal rote i tingene deres, sa er utfallet vanligvis d delig. Jeg forstar at vi trenger demonmesteren, men siden vi alle risikerer livene vare for a fa ham ut av den fellen, b r han gi Bram friheten sin, fordi jeg trives a ha den Helveteshunden i n rheten. Jeg begynner a bry meg om alle disse folkene som har krasjet inn i livet mitt og biblioteket mitt, men jeg savner de vanlige dagene der jeg hjalp med forbannelser, trylleformler og territoriale uenigheter. Jeg vil gjerne forsvinne inn i erotikkavdelingen var en liten stund og late som om Dorian Gray ikke samler en h r av overnaturlige vesener.